Trøndelag

Ordliste fra Trøndelag

Tilbake

ABAKLI(NN) – vanskelig tilgjengelig, ofte sagt om vanskelig arbeid.

AFLE ME - tøyse med, spesielt barn, slik at de blir oppspilt eller aggressiv.

AFLE TI – mase om.

AFLES – småkrangle, drive ablegøyer.

AKTENN – spesielt i uttrykket: de e itj aktenn= ikke noe å akte på, bry seg om, gjelder ikke.

ALES - annerledes.

ALLDER – aldri.

ALLDRUG – tilårskommen.

ALL ME SE – i det hele tatt, med hele kroppen: han va vòrti gamlar all me se.

ALL SINN DAG – gjennom hele livet.

ALLSTAN/ALLSTASS – alle steder.

ALLT SEA - helt siden: allt sea væla vart te - helt siden verden ble til.

ALL VÆLA - til alle tider, alltid.

AMPE - bry, umake, mase på.

AMPÅT – masete, brysom.

ANNA HÆLJ - neste helg, motes anna hælj: mot neste helg

ANNATÅ - i uttrykket: de ska bli annatå =det skal bli en annen dans.

ANNBLEST – andpusten.

ANNLIKT/ANNLEKT – lattermild.

ANNSAMT – travelt: e ha dde se annsamt

ANNSE – ense, oppdage.

ANNSLESS – annerledes.

ANNT ØM - travelt.

ARE – andre (pron.) Di arenn= de andre.

ARE(M)STASS - andre steder.

ARTUG(T) – artig, morsom(t).

ASPEKTER – komisk eller utspjåket, tilgjort menneske.

ASSNA – travelhet.

ASTA - av sted.

ATTABAK – bakover: ramle attabak.

ATTERBÒ – sende atterbò: sende avbud.

ATTGLÆTT – bakglatt: skien e attglætt(inn), e ha attglættinne ski, de e attglætti.

ATTVENNT – bli attvennt: bli nektet konfirmasjon.

ATTIÆTT – kømmi attiætt/attiættkømminn=går i barndommen, senil.

ATTÆI – bak, bakenfor,

AVLE ME - beherske, kontrollere, være herre over, holde styr på.

AVLEES – avsides.

AVRAT – avfall, skap.

AVUNNSJUK – misunnelig.

AVÅT – plagsomme insekter.

BAK – bord som er skåret av sida av en tømmerstokk.

BALLSTYRINN - ustyrlig.

BAN – barn, unge.

BANFOSTER – barnepike, barnevakt.

BARÅTA- fakter, dårlig opprørsel: færrbaråta, jutbaråta.

BASKI – strevsomt. Baskinne tak: harde tak.

BE – invitere.

BEBBRE –skjelve.

BEDD – buden, invitert.

BEKØMMI – fått tak i (brukes bare i perfektum): Kest du har bekømmi de der? Hvordan har du fått tak i dette?

BELAG/BÒLAG – rode, bedningskrets i forbindelse med bryllup, gravøl.

BELLE – klare, belle på – overvinne, beseire (for eksempel i slagsmål).

BELLUG – billig.

BENING – mat som man hadde med i bryllup og gravøl.

BENKLØVD/BENKSAMM – grei, enkel å ha med å gjøre.

BENLEK – tjeneste, velgjerning.

BENSAMM – hjelpsom.

BENNT ÅT - enkelt, rett fram.

BERA SUND - bli uenig, begynne å krangle: de ber sund me døm. (Fortid: bar - har børri)

BEST I/DE SENN - plutselig.

BESÆTT - svært: besætt vanskeli, besætt kalt.

BETTE – strikke.

BIE (PÅ) – vente.

BIKKADE! – mildt kraftuttrykk.

BIKKE/BEKKE– velte, gå over ende.

BIKKINN/BEKKINN – ustødig.

BIKKVOGN – veltvogn.

BINN – skjerf.

BINNING (BUNNING) – stikketøy.

BINNINGSTI(E)KKA – strikkepinner.

BISS – krangle, slåss.

BISSME/BISSMI – krangel, uvennskap.

BITETI – småkaker til kaffe.

BLE – bla i bok. Gammel gubbe mimrer:

–Før hadde kvinnfølka se mange punnistakka ætt de va søm å ble ti i bok!

BLEKFIS – pyse.

BLESSME – brunstig, om sau og geit.

BLI ME SE – bli oppskjørtet, bekymret, sjokkert.

BLISTRE – plystre. Blisterpipe – seljefløyte.

BLI ÅV ME - bli kvitt/få solgt/få levert.

BLØKTE – blinke med lys, om lys som blinker.

BLÒTLIVA – løs i magen.

BLÅ – gjerrig.

BLÅ FØR - bli blå før: ca. bli skuffet:

han tru ætt e ska jælpe a, den der tufsen, men de ska ‘n bli blå før! (sagt med skadefryd, hevnlyst).

BLÅHOLDE (PÅ) – holde fast, passe grundig på.

BLÅMJÒLK – skummet mjølk.

BLÅSE – puste: de vart se tongt å blåse. Adj.: tongblest, annblest.

BLÅTNE (OPP) -1) bli gjennomvåt(t) 2) gi etter for mas, spesielt fra sjarmerende unger.

BOKK - gangbru over bekk/lita elv.

BOKLÅT – full av ujevnheter, krøllet, om papir, tøy.

BONA – kjøreredskaper.

BONES – leke bones: leke gjemsel.

BORDHALL – bordsetning.

BORTAAT - på den andre siden (av dalen)

BRANNE – stor, kraftig kar.

BRANNØM – han e på brannøm= han er på fallittens rand.

BREDDAME – ved siden av, til stede:

-såmmå ker han holl på me før slags ærbe, va kjærringa bestanndi breddame.

BREGLE/BRIGLE – flimre.

BRENNKALT/BRENNENNES KALT - svært kalt.

BRYDDE ÅT SE - reservere: e brydde åt me den her blåbertuva

BRUNN – brunst; de lokte brunn tå kjøtta.

BRØ/SMÅBRØ - småkaker.

BRØKJINN – om en som albuer seg fram, bruker mange krefter på å gjøre noe.

BRØSSU - privatfest/hjemmealenefest.

BRÅNE - smelte, tine.

BRÅSSKE – travelhet.

BRÅTT ØM – travelt.

BRÅTTÅBJØNN – sterk kar i arbeid.

BUA – butikken.

BUI(NN) – moden.

BUKÅT – med stor mage, også gravid.

BULUR – taus, innesluttet person

BUSE –1) forlate arbeidet for tidlig 2) snørrklump i nesen. Gråvvå busa=pille nese.

BUTTULL – flaske.

BUSSE - kamerat: me e goe bussa me toenn!

BUVÉR – uvær, slik at en må holde seg inne.

BYSTES – invitere til krangel, slagsmål, helst i all vennskapelighet.

BYSTI – om dårlig eller truende vær.

BYSTINN - streng, respektinngydende, også sint.

BYTING - uoppdragen unge. Ofte brukt som skjellsord: din byting!

BÆLE – drikke fort og mye.

BÆLJE – skrike.

BÆLJMÒRT/BÆLJENNES MÒRT – belgmørkt, stummende mørkt.

BÆLJE UT ÒGA – stirre med vidåpne øyne.

BÆRHENDT – uten noe på hendene.

BÆRJULV – hubro.

BÆRLIK/BÆRRENNES LIK – svært lik.

BÆRLEGGA - gå bærlegga: gå uten strømper.

BÆRLÆSTØM - ti bærlæstøm: uten sko.

BÆRRKE – barmark.

BÆSSKADE! – banneord.

BÒFÆL – spandabel.

BÒKE – streve med noe arbeid. Om lek: bòke nii snøæ=tumle, baske.

BÒKINN – om en som strever med noe, bruker mange krefter.

BÒL – brunstig, om purke, også om kvinnfolk= karklen.

BÒLJE – raute om okse, brøle, rope høyt.

BÒRDDE – byll, også skjellsord.

BØRJE – handle på kreditt, borge.

BØRLAM – stiv, lemster.

BØRRÅ(S) I VEG – bære i veg, starte: de ber(s) i veg te Røros. Fortid: de bar(s).

BØRRÅ SE – bære seg, beklage seg: han ber se/bar se før ryggæ.

BØRRÅ(S) TE – hende, foregå, ha seg: kess de bars te ætt du hamna her?

BØSSU – 1) plass å sove på, også brukt om enkel seng.

2) spor i snøen der noen har falt.

BØTTNE – strekke til, være nok: de bøttne itj me penga åt a. Sagt om en som sløser.

BÅE (TO) - begge.

BÅLLSE – sluntre unne arbeidet, skofte.

BÅLÅ – streve med.

BÅLÅBJØNN – sterk og uvøren person.

BÅNNÅ – streve, arbeide hardt.

BÅNNÅT/BANÅT -gravid.

Hjertesukk fra kvinne med mange barn:

–E bli bånnåt bære ’n Ola reste gammelboksa si!

BÅSSÅ PÅ – fylle på mye av noe, gjerne slik at det renner over.

BÅTTÅ –1) liten bit. 2)fisk på smør og flatbrød.

DA – der: de da=det der, bortpå da=der borte.

DAGS - "tile dags, sent dags": tidlig/sent på dagen

DASSUL (tjukk l) – lat, ansvarsløs person.

DAVRE(S) – avta, minke, eldes.

DE JÆR DE - det holder, greier seg, er bra nok.

DENN, DENN! - interjeksjon, uttrykk for mild forundring eller at man tar noe til etterretning.

DER I - nesten, nære på.

DERIMILLA – ellers, vanligvis: han e rang når ’n e full. Derimilla e ’n snill søm i lamm.

DERTE - likevel, derimot: hain ha vørri dåli, men no e 'n derte sprek.

DIKJE/LORTDIKJE – sølepytt.

DOMLI – lummert.

DOMLINN– tung i hodet, svimmel.

DONA – dugnad.

DONE – arbeide, gjøre. Helst i spørsmål: ker du hell på done me du?

DORME/DØRME – småsove.

DRANGLE - gå sakte, være giddesløs.

DRANGELFANNT – en som utsetter ting i det lengste.

DREKS – e går bære å dreks: ingenting å ta meg til.

Det ligg bære her å dreks: om unyttige ting, rot som ligger i vegen.

DREKS ÆTTE – de dreks ætte me ætt…: jeg begynner å huske at. Fortid: de droks.

DRIVE – falle, ramle: e drev å bròt åv handa.

DRIVENN – i uttrykket: han kjæm drivenn: kommer i full fart.

DRÅK – jente.

DRÅKLØRVE – sagt irettesettende eller som skjellsord til jente.

DRÅPPÅSNØRÅT – med dryppende nese, lett forkjølet.

DUGGURD – middag.

DUGGURDE – spise middag.

DUSTULL – koseklump , sagt til et barn man er glad i.

DYKADE! – kraftuttrykk.

DÒ – 1) død, om dyr.( En person er dø). 2) dau, tam, slapp.

DÒGG – dugg.

DØKTUG –dyktig.

DÒLP – søkk i jorda.

DØTJL - tung, lite bevegelig, om husdyr, også om personer.

DØTJLINN/DØTJLUG – klosset, tung, treg, lat.

DØVVINN – slapp, mo i knærne.

DÆLE – lita grøft.

DÆLKE (PÅ) – klatte, søle, smøre på tjukt.

DÆLKÅT – sølete.

DÆMLE – 1) fylle bøtta ved å senke den ned i vannet 2) kjøre sakte og dermed sinke trafikken.

DÆRSØM ITJ! - mildt kraftuttrykk.

DÆT - bryst, patter: tusse dæta – suge bryst.

DÅKKÅ ME – følge etter, bli med andre som 5. hjul på vogna.

DÅM – lukt.

DÅSE – kv. kjønnsorgan.

DÅSSÅ – stelle med mat, helst bake (snargjort?): e ska dåsså ti i kake.

Også brukt om å koke: e ska dåsså på kaffekjeln.

DÅTT ME - overrasket, forfjamset.

EKKERT – eike i hjul.

ELLFREK- som lett tar fyr, ildsfarlig.

ELLING - lyn

ELLSLØS – lys fra ild, skumring.

ELLTENNE – never, spon og annen opptenningsved.

EMINN – vrang i ord, uvillig, vrien. Eks.: -Du fe itj gå over plæna mi! -E går itj,- e kjæm!

ENLÆTT – ensfarget.

ENSTÅKKÅ – avsides.

ENSVOLØM – i ens ærend.

ER – arr.

ERSAMM – 1)godhjertet, gjestfri 2)ærekjær.

ERTSTIKKE - ertekrok.

FANNTI – uberegnelig. Eks.: fannti føre (glatt, holke).

FANNTÅT – som har lyst til å gjøre fantestreker.

FARKLÒP/FARKSTÒR/FÆRRLÒP – kjeltring.

FASNE TI – begynne å brenne.

FASTENN – edru. E du full hell e du fastenn?

FATJLES (TE) – gå i stå, komme i vegen: han kjæm itj, de e væl nå sø ha fatjlæs (te).

FELE – mangle: klokka fele tie på to.

FERPINNA – umulig.

FILE HUNNSRÒVA/HONNSRÒVA – plystre.

FILL – vel: du ha fill itj i krone å låne me?

FINLÆTT – ansiktspen.

FINSMIE - pyntedokke, jåle.

FIRAFØTN - alle fire: gå på firaføtn.

FLAKNE TÅ – skalle av.

FLEKE – være utringet i halsen, om kjoler og lignende.

FLENE – flire.

FLENSKALLE – flintskalle, måne.

FLENSKALLÅT = snò, flintskallet.

FLETJE – ertekrok.

FLETJÅT - ertelysten.

FLI OM (SE) – vaske og stelle (seg): fli (om) te helljen.

FLOE – myr: molltfloe=moltemyr.

FLOKI/FLØKI – om noe som er vanskelig å få klarhet i, både konkret og figurlig.

FLOKINN/FLØKINN – om ustabile personer.

FLUSK – hårlugg, kjønnshår.

FLUSSU – influensa.

FLØI - rask i vendingen, lærenem.

FLØT – rask, snar.

FLØTE – gå for fort, om klokke.

FOLE – en viss mengde: bør inn i vassfole å i vefole! (bøtte med vann og fange med ved)

FOLE SE - fjerne seg, gå vekk: fol de unna!

FOTBONA – skotøy.

FOTLØKKJE – innbrett på dyne i fotenden.

FRAK – frisk, rask: kess de står te? – å, e e itj se frak i dag.

FRASE - tulle, tøyse, drive ablegøyer.

FRASÅT - om person som tøyser.

FRATJLE - prate.

FRATJLKALL - pratmaker.

FRENE – lukte stramt.

FREST - livat, god stemning.

FRIPOSTUG – sjølbevisst.

FROKTA – fregner.

FROKTÅT – fregnet.

FRÆMKJØMT – fremmelig, pågående, ubeskjeden

FRØN - sur, tverr.

FRÅGGÅ – spørre og grave.

FUFFU – dårlige greier/varer. Helst nektende: de e itjnå fuffu! Anerkjennende.

FUNDERSAMM - ettertenksom, i djupe tanker.

FURT - de e furt!= det skal være visst! Furt de = det er sannsynlig, trolig.

FUSSE – tater, omstreifer, også brukt som skjellsord.

FUSSFAKTA – uhederlig framferd.

FY VÒLE! – uttrykk for sterk misbilligelse: fy vòle, de der va itj nå pent gjort!

FÆLA – spor, fotavtrykk.

FÆLUG – 1)ferdig 2)arbeidsfør 3)rask til bens.

FÆRRE - tater.

FÆRSKMJÒLK – helmjølk.

FÆTT - omtrentlig lengdemål: skritt, steg.

FÒKE – anfall, raptus: hostfòke, tullfòke.

FÒLJE TE VEKKS – følge noen et stykke på vegen, gjerne barn som skal gå hjem.

FÒLK – slekt: såmmå fòlke/tå såmmå fòlka= i slekt.

FÒLKÅT – fullt av folk.

FØNSTER - nedsettende om kvinne.

FØR - storvokst, kraftig, tykkfallen.

FØRFØT - sokker.

FØRHÅGGÅ - somle bort.

FØR I VÆLN – før i tida.

FØRKJE – kvinne.

FØRKJESKJUL – skjørtejeger.

FØRKJUNGE – jente.

FØRKUNNT/FORKUNNT – fristende, velsmakende.

FØRMÅNN – gjør på førmånn: gjøre noe i trass, for å provosere.

FØRRÅ ILE – abortere.

FØRRÅ NÅLLES –være ute for uhell. Avskjedshilsen: må itj førrå nålles!

FØRRÅ PÅ – ha samleie med.

FØRRÅ TI – være inne på noe: han fer ti nå.

FØRRÅ TU - besvime.

FØRRÅ ÅT – oppføre seg : du må førrå åt søm fòlk!

FØR SVORTN – alle som én, for endes: pesten kom, å fòlk dødde før svortn.

FØRTERENNES – fortærende, irritert, irriterende: de e se førterennes, e vart se førterennes på a.

FØRVUKKUNN – i førvukkunn: i forrige uke.

FØRVETTIN – nysgjerrig. Ekstremt tilfelle: En døendes siste ord( i ambulansen):-Kvenn de e søm kjøre?

FÅINN - blek, med lite friskt utseende.

FÅRKE – gi en advarende pekefinger.

FÅ TI FØRKJE – ordne seg med kvinnfolk, sjekke damer.

FÅTTÅ TI – ta fyr.

FÅTY – utspjåket (og gjerne tanketomt) kvinnemenneske.

GALE – binge for sau, kalv, gris.

GALLUR(E) – stor fisk.

GANTES – spøke.

GAPE – gjespe.

GAPINN – søvnig, om en som gjesper.

GARP – en som gjør fantestreker.

GARPES – gjøre fantestreker.

GARPSTREKK – fantestrek.

GARPÅT – uskikkelig.

GASTELERING – rikelig traktering.

GAUDER - luring, spøkefugl.

GISSE (PÅ) – gjette.

GI PÅ TIA – vente, være tålmodig.

GI TOKT – gidde: han grov å spordde, men e ga itj tokt te å svårrå a.

GILDER – noe som er dårlig eller løst.

GILDRE (OPP) – sette opp/bygge noe dårlig, gjerne midlertidig.

GJELE – passasje mellom steingjerder.

GJETSLEPE – snigle.

GJET – bryst, patter.

GJETBAINN - BH.

GJØR(RÅ) HENGLÅS – ikke gjøre noe, være uvirksom.

GJØR ATT (FØR) - gjøre gjengjeld, hevne.

GJØR ÅT FØR - sette en stopper for.

GJØR ÅT SE - begå selvmord.

GLAS – vindu.

GLANING – ansikt: e fekk vass-sprutn mett i glaninga.

GLASÒGE - briller.

GLIRE – myse, plire.

GLO(H)ÆRSK - svært lysten på, grådig etter.

GODEMT – mett og tilfreds.

GOD TI SE - være tålmodig, finne seg i mye.

GODT TI DI - godt, varmt vær.

GOKJÅKKÅ – klem på kinnet.

GOMENNE – snilt menneske.

GNU - gni.

GNUKKE - gnikke.

GNÆST – de gnæst itj ti a: det kommer ikke en lyd fra ham.

GNÒLE - gnåle, mase.

GNØTTU/GNUTTU – veldig lite.

GRA – med sterk kjønnsdrift.

GRAHÆST – hingst.

GRANN - smal, tynn, mager.

GRANNE - nabo.

GRANNT - forsterkende adverb: så visst. -Du e grannt en harding!-

GRANNVER – kresen i matvegen.

GRANNVERKAGGE – en som er kresen i matvegen.

GRIGLE/GRILE – myse.

GRISINN/GRISÅT – skitten, som griser til.

GRIUG – om noen som er tidlig oppe.

GROINN/LORTGROINN – skitten.

GROMSI – grumsete, uklart.

GROP – mindre pen.

GRUVSAMM(T) – om noe man gruer seg for å gjøre, om noe som er tungt, hardt.

GRØM – sagt om/til personer, spesielt unger man liker svært godt, nett, tiltrekkende.

GRØTE – få til å gråte.

GRÒTPINNE – spekemat etter grøt.

GRÅKJØE – liten bekkørret.

GRÅPPOLA - steirøys, magert landskap.

GUFFA/GOFFA –gudfar.

GUMMO - gudmor. storgummo: hun som bar barnet til dåpen.

GUTØLE – skjellsord om gutt.

GÆLINN - sint.

GÆRME – springe fort, arbeide hardt.

GÒLTRANNT – stor ørret.

GØR - forsterkende forstavelse: gørgo, gørspringe.

GØRKOE/GOKOE – tyggegummi av kvae.

GØRPE – gulpe, rape.

GØTTU – sti, veg.

GÅ FRÆMME –om lite barn som begynner å gå ved å støtte seg til bord etc.

GÅ ME – omkomme.

GÅNNÅ – sløye fisk. (også måggå).

GÅRE – stripe.

GÅRÅT – stripete.

GÅ PÅ KONTORE – gå på do.

GÅRDFÆLES – fra gård til gård: førrå gårdfæles.

GÅSSÅ – dampe, gove.

GÅ TE – krepere.

GÅ ÅT – sovne i rus.

GÅ ÅV – brekke i to.

HAKKMES – sår eller utslett på huden.

HAMLÆTT – hudfarge.

HANDBÅGGÅ/ÆRMBÅGGÅ – albue.

HANDBÅGGÅDRAG/ÆRMBÅGGÅDRAG – albuerom.

HANDFALLINN – overrasket.

HANDFENG – spiseredskaper.

HANDFRITT – fort og greit.

HANDFØRRÅ – undersøke med hendene.

HARDBALI(NN) – hardt, vanskelig, hardbalen, hardhendt.

HARDING - hard, sterk, tøff type.

HARDLIVA – med treg mage.

HARDPIKEN – slå ti se hardpiken: stålsette seg.

HEFFT - gildt, gjevt, populært.

HELJAMESS - allehelgensdag, første søndag i november.

HELJAMESSTØYEN - tøvær først i november.

HELL (UG) – eller, eller (hvis ikke): E de natt hell e de dag? E ska sjå øm e ha nå’n øre åt de. Hellug fe du spør a mamma.

HEMLEES – vør hemlees: holde seg hjemme.

HEN – bryne.

HENDT – hendig i arbeid, praktisk anlagt.

HENGE FINGRA – ikke ta seg til noe.

HENGSLA – bukseseler.

HEV - stolt

HIPPINN (PÅ) – lysten på, oppsett på.

HIRE – småfryse.

HIRINN – småfrossen.

HIVA – svært vellykket, spesielt i uttrykket hiva fæst.

HOKRE – klukke og le.

HOKS – vett og forstand: Messte hokse sett. E hadde itj hoks te å…: jeg var ikke snar(tenkt) nok til å….

HOLL, HOLL! – stopp! brems!

HOLLE HÒLA – mest i bydeform: holl hòla!= ti stille!

HOLLE/GI TU SKUR’N – holde opp å regne. Figurlig: tie stille etter en lang ordstrøm. Holde opp å mase.

HOMMEL OG DOMMEL – hulter til bulter.

HOMSE TE – komme med dempet latterutbrudd, humre.

HORSE – holde leven, drive med ablegøyer.

HORSINN/HORSÅT – som driver med ablegøyer.

HUGGU BUVÉR – svært dårlig vær: orkan, striregn, snøstorm.

HUGGUKRÅKE – stupe huggukråke: stupe kråke.

HUGGUTULLIN – svimmel.

HUNNÆ/ HUNNSELI – svært: de e hunnseli kalt, de e hunnæ dyrt.

HURK - de gikk bære se de hurk! Om noe som går fort.

HURVE (SAMEN) – lage noe fort og slurvete.

HURVI – dårlig, stygt utført.

HURVINN – småfrossen.

HUSKLI – nifs(t), uhyggelig.

HUSTREP – huske, disse.

HUSTRI – nifs(t), uhyggelig, dårlig om været.

HYLLE – hopphylle for hest.

HYNNE – hodehår.

HYE TÅ/HYNNE TÅ - klippe håret på.

HYRE – strekke til.

HÆLE – våge seg til, klare, greie, utstå: e hæle itj å gå ut når de e se kalt.

HÆLE PÅ – skynde seg, stå på.

HÆLGÅNG – halv, om klokka.

HÆLSUG (T) - helsebringende, sund(t).

HÆLUG – dristig, som tåler kulde.

HÆLVOLI – nesten, ganske.

HÆLVSTYVING – unggutt, nedsettende.

HÆMTE (TI) – plukke: e ha vør åt berskoga å hæmta ti nå’n litra me blåber.

HÆRM - skuffet, lei seg.

HÆRMELI – synd, beklagelig.

HÆSPE OVER TÅA - gå inntilbens.

HÆSPE (TI SE) – spise fort og mindre pent, spesielt om skjemat.

HÒGENN – skogen.

HÒGGENNES ROLI – hoggende rolig, urørlig.

HÒGGSIKKER/HÒGGSTØ – helt sikker.

HØKKELSKO – gå ti høkkelsko’n/gå høkkelskodd: gå uten strømper i skoene.

HØNE – kv. kjønnsorgan.

HØSSU – strømper.

HØSSULÆSTØM - på høssulæstøm: uten sko.

HÅGGÅ – gjerde.

HÅGGÅ PÅ – lysten på/til.

HÅL (T) – glatt. „Håle sko, håle sko!“, sa ’n Sjurs-Jens.

HÅLADE! – kraftuttrykk.

HÅNÅT – latterlig.

HÅNSTÒR/HÅNTRE – latterlig person.

HÅRHYNNE – hår på hodet.

HÅRK - slags klave til å lukke grind med: ha att grinda og ha på hårka!

HÅSS – bære se de håss!: det kommer i store mengder, yrer og kryr.

HÅTTÅ – varme, helst brukt når det blir for varmt i været: å, før en håttå!

I ENINGEN – alltid.

I ENSVOLØM – i ens ærend.

IHÅGGÅ – bekymring, bekymret: ha ihåggå før, vør ihåggå før, verb: å ihåggå se.

IHÅGGÅFULL – engstelig.

IHÅGGÅSAMT – farlig, bekymringsfullt.

ILE ME – vør ile me: misslike.

ILLSJLI/INNSJLI – ekkelt, motbydelig, spesielt om noe en ikke vil ta i.

ILLSKE – urenhet i sår.

ILLSVIIN – engstelig.

ILLT – vondt.

ILLT ME – bli illt med: skvette til.

I MILLA – lens for: e vart i milla me kaffe.

I MÅRÅ – i morgen.

I MÅREST – i dag tidlig

INNHYSES –innadørs.

IRES - være utålmodig eller engstlig.

ITJ RÆTTAR ENN E VET - så vidt jeg vet.

I ITT SKUR – vedvarende, til stadighet.

I STA - i sted, for litt siden.

ISTES – gidde: e ist itj gjør de der.

ITJ ANNA PÅ SÆTTENN – ingen vei utenom.

JABBKALL – pratmaker.

JAMLE - mjaue

JALE – jorde.

JESSVINT – rask, spenstig.

JETTI – e ha hørd jetti..: har hørt forlydende om..

JILL – 1)glad, stolt 2) god, fin : jille vara: gode saker, godt slag.

JORDDRENG – odelsgutt.

JORDTÒS/JORDPIGE – odelsjente.

JUGGELBENT – hjulbent.

JUGGELSTUT – skrønemaker.

JUNGE/BORDJUNGE - bordkniv.

JUTE – person som tror han er noe. Spradebasse. Vises i oppførsel og klesdrakt.

JUTÅT – om en som tror han er noe.

JYLTE – lyve.

JYLTSTÒR – løgnhals.

JYNE – kikke.

JÒLE – skryte.

JÒLSTUT – skrytepave.

JØ(Y)SSMYR – blautmyr.

JØSSHÒL – gjørmehull.

JÆLK – vallak.

JÆLKÅT – snobbete, overlegen.

JÆLPENN –bli jælpenn me: bli tjent med.

JÆSSBÒ - gjestebud, helst brukt i betydninga bryllup.

JÆSTER – gjær.

JÆVEN! – kraftuttrykk.

JÅMIN – flau.

JÅMUSA – ta jåmusa: skjære seg når en bryner ljåen.

JÅSE – latterlig/tåpelig person.

JÅSÅT – latterlig.

KAKE - brød (husholdnings-). (jfr. brø/småbrø - kaker/småkaker)

KAKSKIVE - brødskive.

KALDGRÆLI – kaldt og hustri.

KALDHUE - rope svært kraftig.

KALDRØKE - ha pipa i munnen uten å ha tent på.

KALE TE ÅT – slå, daske til noen.

KAMFOR – seddelbok.

KANNEFLES – krangle, knuffes.

KANKES – erte, gjøre småstreker.

KANKÅT – slem, ertelysten.

KAPPES – konkurrere.

KARAVOLINN - sies om en som vil være noe til kar: hain e karavolinn.

KASTBØTTE – bytte på slump.

KASTE OM/ØM –bytte klær.

KASTE SE - surne, om mjølk.

KATTLABBA – gåsunger.

KAVVERE – vedde.

KEF(F)ER - hvorfor

KELLES(T)/KEST/KESS – hvordan.

KER – hvor: ker mange, ker hænn.

KER HÆNN/KER HÆST? - hvor?

KER/KE VOLI – hvorfor.

KERR – innleder spørresetninger: kerr – kjæm du før de sjøl i dag?

KERSØME – ”kor som er”: likevel, i alle tilfelle, i annet ærend: e ska dit kersøme.

KESS DU FER? - hva er det du gjør? Irettesettende.

KJELLINGA – hengende snørr, helst fra barneneser.

KJERE HJARTENDES! - ingenting å takke/unnskylde seg for.

KJESE/KJESOST – person som tåler lite, pyse.

KJESINN – pysete.

KJIKNE TU – miste pusten.

KJITJLE – kile, irritere huden.

KJITJLUG – kilen.

KJONE – stelle, stulle, pusle, egentlig stelle dyra.

KJYNNE – tiltalende vesen, tekke.

KJØE – småfisk.

KJÒLI VÆRNT - svært varmt.

KJØVE – bli demt opp av is.

KJÅK – mas, stress.

KJÅKE – mase, trøtte ut.

KJÅKRÒV – maskråke.

KLANK – hardt snølag i veg.

KLAR – sliten, trøtt.

KLEIE - klø: de kleies = det klør.

KLEN – syk.

KLENHET – mani, overdreven interesse: de va vørti i klenhet å surfe på internett.

KLÅINN – ivrig etter å ta på noe, være med på noe.

KLÅPP - lita bru, trapp. Lemmklåpp: lovebru.

KNAKK - krakk (stol)

KNAPP/KNAPT – kjekt, praktisk: knappe bona, ofte hørt da kallene begynte å kjøre moped.

KNIVEN - du e kniven! Sterkt anerkjennende uttrykk.

KNÅPPÅ – pirke, plukke.

KNÅPPÅ TÅ – ta bort, letne.

KOE – tyggegummi.

KOKSE – være ubeslutsom, mangle initiativ i en bestemt situasjon.

KOKSINN – om en som ikke vet hva han skal si eller gjøre i en bestemt situasjon;ubeslutsmom.

KOLEKVINTER - dram.

KOLLE VIPPEN - dette, falle.

KOMMERS – spetakkel, leven og latter.

KOPE – måpe.

KOPPLØRVE – oppvaskklut.

KORE – én tå kore= en av hver.

KORT – om(spørreord): kort de bli anna ver no, tru?

KOST – det går fort: han renne på ski bære se de kost!

KRAGG – liten, kroket mannsperson. Egentlig forvridd tre.

KRAMSE – streve etter å få tak i noe.

KRASE – lett nedsettende om mannsperson, underlig fyr.

KRATJLI – usselt, dårlig.

KREL – krek, svakt individ.

KREVVIL – tufs, pyse.

KRIGDA/KREGDA – meslinger.

KRIMFULL/KRIMÅT – forkjølet, tett i brystet.

KRINGTÅLÅN – som snakker fort og mye.

KRITJLE - de kritjle nii hæsja; irritere, klø.

KRYE PÅ FIRAFØTN – krype på alle fire.

KRØBEL – dårlig.

KRØPSYL – svekling.

KRØSSULIN/KRØSSULÆIN – sykelig.

KRÅKFOT – ta kråkfot på : spenne bein.

KUKI(NN) - vanskelig,vrang(t), jævlig.

KUKKELURE - sitte og sture.

KUL – kul umuli=helt umulig.

KULTINN – ustø, som lett faller.

KURE – 1)være småsyk 2) være ”deppa”.

KURINN– småsyk, ”deppa”.

KURSLI - svært.

KUSE – farlig, nifst fantasivesen i skogen: no kjem kusenn å te de!

KUSINN – lut, krokrygget.

KUTE – springe.

KVANNGÅNGEN – en kvanngången: av og til.

KVART SKAFTE GRANN – alt, hver en bit: han åt opp kvart skafte grann.

KVELDSSKINGLE – flaggermus, person som er sent ute om kveldene.

KVELL – høy(t), om lyd: dokk må itj spållå radio se kvellt!

KVELLMÆLT – høyrøstet.

KVEPNE TE/KVEPNES – kvikne til, være på bedringens veg.

KVEPPIN – glad, oppglødd, kvikk, på bedringens veg.

KVERE – være nesten målløs.

KVESKLE – hviske.

KVISL – arm av elv.

KVÒL TI SE - drikke fort og mye

KVÆRVILL – hvirvel.

KVÒLVE – hvelving, fordypning.

KVÅM(T) – varmt, trykkende, lummert.

KVÅMNE – få pustebesvær.

KÒLNE – avkjøles.

KÒLV – kòlven ramla tu bjøln: ble stille etter at barna forlot huset/hjemmet.

KØRRE - være hås, kremte, småhoste.

KØTTU – lite hus, stue.

KÅM(MÅ) ATTIÆTT - gå i barndommen.

KÅM(MÅ) I HÒG – huske.

KÅM(MÅ) PÅ HONKA - passere 30 og bli gammelongkar/gammeljente.

KÅM(MÅ) SUNN – kunne gi igjen vekslepenger.

KÅRRÅ – pirke borti.

KÅVVÅ – kave.

LADDA (TÅ FERKJØLELS) – sterkt angrepet av forkjølelse og lignende.

LAGALÒS(T) – komisk, lattervekkende.

LAGALÒSING – lattervekkende person.

LANDRØK – dis.

LANGFRÆMMUN – sjeldne gjester.

LANGSAMM(T) – stusslig, ensomt.

LANGSTÅNGA – langfingeren.

LASJI – slurvet, mindre pent.

LASJINN – mindre pen i tøyet.

LASPE – sparke til ballen uten mål og mening.

LAVVERT – deprimert.

LE – avstand, på le: på avstand

LEES – 1)kjede seg, være utidig. Brukt om barn. 2)-lees i sammensetninger: hemlees =hjemme, skoglees=gjennom skogen.

LEELS – utidig oppførsel på grunn av kjedsomhet.

LEGG NED - ombestemme seg, avstå fra: e hadde tenkt me en tur te Røros i dag, men e ha lagt ne ætt.

LEGG ÅV – slutte med, venne seg av med: e har lagt åv røken.

LEIE – å le.

LEKE – tøvær.

LEKS TE – ”forekommer hyppig”: de leks te å børrå ve når de e se kalt!

LEMSTØYEN - kakelinna.

LERE PÅ - holde opp med (egentlig lære av noe): du ska lere på det der! - du må holde opp med dette!

LERE TÅ KROPPA -" lære av kroppen" , f.eks. erfare ved å fryse at en må kle seg etter været.

LET – nåtid og fortid av verb som betyr hevde, påstå:

han let på at….. Perf.: han har letti.

Andre bet.: Ker du let om tia? Hva mener du om (verdens)situasjonen? Han let se se svært: Slår stort på, lover mer enn han antagelig kan holde.

LIGGI FØR – oppholde seg en tid: han ligg før uti fjelløm å jakte.

LIGGI RUND – ligge med klærne på.

LIGGI UNNA/TU – holde seg unna/komme seg ut av.

LIGGI ÅT - holde på med noe, ofte og med stor interesse: han ligg åt å fiske alle dåggå.

LIKAR Å FERSPØR SE HELL Å FERJØR SE - det motsatte av: grav først, spør siden.

LIKSELING – likeglad person.

LITE FØR SE – beskjeden, hemmet.

LITEVOLI – i minste laget. Lignende uttrykk: senvoli, tilevoli, storvoli, småvoli.

LITJVAKSINN - veslevoksen.

LIVKLEN – med magesjau.

LOK – vasspytt, lita tjønn.

LOKRE/LAKRE – være for rom, slingre, skrangle, om noe som ikke er festet skikkelig.

LOKRI(NN) – med slark, slik at det skrangler, lealaust.

LOMP – arbeidsklær: ha på se lompen. Gå ti lompa.

LONGE – for lengst.

LONUG/LONÅT – lunefull.

LORTÅT – skitten.

LOVERE – gå og rusle.

LUGGA – sokker.

LUGGUMM(T) – laglig, passende.

LUNNSI – som lukter vondt, surt, om fordervet kjøtt.

LURK – stor, grov skapning.

LURPINN – uvel.

LURT – uberegnelig, farlig.

LUSE – ikke ta i/satse nok, ofte bruk ved skihopp

LUSINN – om en som er redd for å satse, som ikke er modig nok

LUSPRUSK – lite dristig person

LYNELD – lyn.

LY - lunken.

LYE – lytte.

LYGARBLEME – blemme på tunga.

LY(N)E – varme, lunke.

LÆLL – 1)likevel 2)som forsterkende adverb: nei, før tebola å læll!

LÆRV – dårlig utført arbeid, slurv, en som slurver.

LÆRVE – slurve.

LÆRVI(NN) – slurvet.

LÆRVSTÒR – person som gjør dårlig arbeid.

LÆSS(H)ØRINN – om en som ikke hører etter eller adlyder.

LÆTT – farge.

LÒINN - lodden. Itt lòi svar: uklart svar, man ror!

LÒPE – gå på besøk, farte. Bøyning: lòpe- løp-lòfte-har lòft.

LÒPAR – gjest.

LÒPARSKYTT/LÒPARBIKKJE – en som farter mye.

LØRVE – tue, fille, klut.

LØRVÅT – fillet.

LØSE ATT HUVA – gi gave til nyfødt barn.

LØSE BOKSA – gå på do, som oftest gjøre sitt fornødne utendørs.

LØSKE - 1)lysglimt, nordlys. 2) fjerne lus fra person, dyr.

LÅGGÅ – lue, flamme.

MANNHUSING – alle i huset, alle på garden: hele mannhusingen kom på pinstiròken.

MANN-MANN – homo.

MARODER – halvsjuk, skral.

MASKE – ansikt: vaske maska, han vart lang i masken = skuffet.

MATFRIAR – person som angivelig er mer interessert i maten enn i jenta.

MATKJÆRV – storspiser.

ME JAMNØM/JAMN (uttales i to stavelser. ja-mn) – jevnlig.

MÉN – tverr, vrang, sta.

MENNTE – kna, elte, blande.

ME SE – ho vart se me se: redd, bekymret.

MESSFØRRÅS – ta feil, feilvurdere. Bøyning: e messfer me - e messfor me - e ha messførris/messførri me.

MESSHØRES - høre feil.

MESSTÅLÅ SE - forsnakke seg.

METE (SE TE) - ta sikte på, vise tegn til å gjøre noe.

METT FRÆM - hain e mett fræm: åpen, rett fram, som sier tingene som de er.

METT ÅT - enkelt og greit.

MILLEMDÅGGÅNN - dagene mellom jul og nyttår.

MINDERS – hvis ikke, med mindre.

MINDER VON(A) – lite trolig.

MJÒLKE MUSØM - sutre, sipe.

MOL - - forsterkende prefiks (av mord?): molærbee– arbeide hardt og lenge.

MORSK - flink : ho e morsk te å renne på ski!

MORST – bra, som gir god virkning: de der e morst før førkjølels!

MÒRT – mørkt. NB: ho e mørk, men: ho har mòrt hår.

MOSTRES – blåse seg opp, opptre truende.

MOSTRUG – om myndig, respektinngydende person, brysk.

MOTES(T) – bortimot, henimot.

MOTSKAFT – om noe som ser håpløst ut.

MUDD – pelsfrakk.

MUGGE – mygg.

MULLE – nynne.

MUSJELLAR – liten kniv.

MUTJLE – tygge på noe.

MYSKJ – vond lukt, opprinnelig lukt av svidd ull?

MYY - mye, meget.

MÆSSTA – nesten.

MÒ – smått avfall, rusk og rask, flis.

MØES – ha problemer med å utføre noe.

MØKRÅKE – om barn som forstyrrer en i arbeidet.

MÒLE – spise mye av en sort.

MÒRNE BORT – foten mørna bort: miste følelsen midlertidig på grunn av hindring av blodstrømmen.

MØRRE – knurre.

MØRRULL – tollekniv.

MØSAMM(T) – vanskelig, vrient.

MØSSE – lue.

MØSSMØRFLEKKA – fregner.

MØTE PRÆSTA – få konfirmasjonsundervisning.

MÅG – (vordende) svigersønn.

MÅGGÅ – ta ut innvoller av fisk.

MÅJE SE – kose seg (med mat).

MÅNNÅ(S) - gå framover, avansere i en hver betydning.

MÅNNÅ PÅ – skynde seg.

MÅNN TI - som gir god virkning, effektivt: de e itjnå månn ti de der!

MÅSE! – farvel, ha det. Egentlig ”må så du også”. Respons på ”Stå bra på de”.

MÅTSAMM – passende.

NATER – sint, irritert.

NATTVORD/KVELDSVORD - kveldsmat

NEABELTES – under beltestedet. Motsatt: åvabeltes = på overkroppen.

NEMME – nede ved.

NEERME – på den nederste delen.

NERE KØMMINN – "gåen".

NESTE SAMEN/I HOP – sy sammen løslig, midlertidig.

NETT – knipen, sparsom: han e nett om se.

NETT TREFFT - de her va nett trefft!= dette var litt av et sammentreff.

NEÆI – nedenfor.

NIKJ/NYKJ! – interjeksjon. Nei da! Uttrykker ofte overraskelse:

Kan det være mulig? Det er ikke sant!

NUSKJI(NN) – helst nektende: han e itj se nuskjin = ikke dårlig, ikke verst.

NUV – i uttrykket TA NUVEN TÅ: overgå, dupere, ta initiativet fra noen.

Egentlig hodehår: e ska ta ti nuven på de!

NYKJYLL –nøkkel.

NÒ - forsterkende forstavelse: nòlåsså te eksamen.

NÒENNES - forsterkende adverb: ho va nòennes pen.

NØGDA –tilstrekkelig: me har nøgda tå allt.

NØING – de te nøing= det forslår. De der to nøing: den satt!

NØMMIN – stiv, bortdovna.

NØRE – noen få.

NØTE PÅ – skynde seg, henge i, stå på.

NØTUG/NØTINN – effektiv, som benytter en ledig stund til å gjøre noe nyttig.

NØVER(T) - knapt, lite.

NÅLLES/NØLLES– han e nålles te kar = han er noe til kar (anerkjennende).

NÅMANNSNERE/NEMMUNNSNERE – på langt nær: han hoppe itj nåmannsnere se langt søm e!

NÅN STANN – noen steder.

NÅSSÅBØRRU - nesebor

OBYES – være klåfingret.

OBYINN – klåfingret.

OBYSKRÅKE – klåfingret person, helst barn.

OBÒLT – sjå obòlt på: se svart/pessimistisk på å gjøre noe.

OBØTNA – uendelig, veldig.

ODUS – uenig.

ODÒE – voldsom død.

OFAMSLI – uhåndterlig.

OFØRLEKT – uenig.

OFOLE – ulykke.

OFRELINN – urolig.

OFÆLUG – syk, skadet, (arbeids)ufør. E datt å slo me å vart se ofælug i rygga.

OGNUG(T) - nifs, respektinngydende.

OHEIDEMT – overlag, uvanlig.

OHØRVELI/OHØRVELE – uhorvelig, overlag.

OHÅGGÅ – ulysten, uvillig.

OHÅPPÅ SE – skade se.

OLIENN – utålmodig.

OLUGGUM(T) – upassende.

OLØTTINN – utilpass.

OMATJLI(NN) – 1) usmakelig, motbydelig, om mat, uflidde personer. 2) uhåndterlig, stort.

OMBØR(RÅ) - unnvære.

OM DE AT – nesten slik at.

OMFRÆMT – utenom, i tillegg, eksklusive.

OMFØRRÅS – dra forbi hverandre uten å møtes.

OMKROK – omvei.

OMSKÆRVES – om hverandre.

ONØUG – uvillig.

OPP-I-DI – e vart se opp-i-di: urolig, ivrig, overrasket.

OPP I GAP/OPP I KOP – overrasket, forundret.

OPPSØTTU - selskapelig sammenkomst av privat karakter.

ORDE FRÆMPÅ - antyde, ymte, gi et hint.

ORE TU - besvime.

ORINN – svimmel.

ORÆLI(NN) – rotete, urenslig, lite innbydende.

OSEÆ – dårlige manerer, klanderverdig oppførsel.

OSKJØNNSAMM – tankeløs.

OSKJØTTELI – ustyrtelig.

OSTELLT – ostellt i måggå: ha fordøyelsesbesvær.

OTIUG – i dårlig form, trøtt.

OTYKJE – udyr, også skjellsord: ditt otykje!

OTÅKLINN – ekkel, innpåsliten, usympatisk.

OVLI(NN) – helst brukt nektende: å, e e itj se ovlinn: ikke særlig bra.

OVÆRJE – våpen, noe å forsvare seg med.

OVØLINN - uforsiktig.

OVØRRENN – her e de ovørrenn: her går det ikke an å være.

OVÅTTÅ – besvime

PALE SE – fjerne seg, gå vekk: pal de unna, pal de hemætt!

PALING – ta palinga: legge av gårde, løpe vekk.

PEKUT – snurrebass.

PELLEKREKER – fattig småbruker.

PENNE - streve, arbeide tungt med noe.

PENNI - strevsomt.

PESSMÒR – maur.

PESSRYSS – smågutt (nedsettende).

PIKADE! – kraftuttrykk.

PILL - penis.

PINN – pinn umuli – helt umulig.

PIRI(NN) – trang, om klær.

PISTE – kv. kjønnsorgan.

PISTLÒP - skjørtejeger.

PJANK – pikkpakk.

PISTRI(NN)/PISTRÅT – tynn, liten, pjuskete.

PLENNTE – vaksinere.

PLIGG - person som ikke gjerne gjør det han blir bedt om.

PLIGGÅT – uvillig, lite tjenestvillig.

PLIKSE – gjøre dugnad.

PLIKSING – dugnad.

PLUTE – prøve å få ned prisen, prute.

PLØSINN – oppblåst, opphovnet.

PLÅ – pleie, ha for vane: han plå gjørrå de ’n bli bedd om.

PONS – drikk: brennevin, varmt vann og sukker.

PORKE/PØRKE – sove, ligge å dra seg; porke å såvvå.

PORKSUTTA/PØRKSUTTA – kusma.

POSINN – opphovnet, oppsvulmet.

POSNE (UT) – hovne opp, bule ut.

POSOST – tjukk person.

PRAKK – arbeid som er vanskelig å utføre.

PRAKKES – streve med å få til noe.

PRAKKMAKER – hendig, praktisk, oppfinnsom person.

PREKKELÆRBE – småarbeid, gjerne vanskelig og tidkrevende.

PRESTHAND – få presthanda: bli konfirmert.

PRUPPE/PROPPE – prompe, fise.

PRUSTERE – skjenne.

PRUTJLE – pusle, arbeide så smått.

PRUTJLI(NN) - vanskelig å få til.

PRÅTTÅ – pirke.

PULS – hånlig om gutt. Sammensetninger: rysspuls, okspuls.

PUNNI – under.

PUNNIPLAGG – undertøy.

PUSTE PÅ – ta en liten hvil.

PUTT SKJIT! - pytt sann!

PYTT/PØYK – guttunge.

PØR - bagasje, pargas.

PÅ HARDE LIVE - hardt, intenst: han ærbee på harde live

PÅRRÅ – pirke, pusle med noe.

PÅSSÅRYGG – børrå på påssårygg – bære unge på ryggen.

RAKLE – gå sakte. Rakle i veg ætt. Gjerne om bil etter motorstopp.

RAKLI(NN) – ustødig, lealaus.

RAKNES ME (SE) - våkne, komme til seg selv etter søvn/ bevisstløshet/dype tanker.

RALE - gå sakte.

RAMMASK – skrot.

RAMSINN/RAMSÅT – uvøren.

RANNÅT - stripete.

RANG – vrang, krakilsk: han bli bestandi rang i fyl’n.

RANGE – vrenge: range tå se klea.

RANGKAGGE/RANGPES – vrang, krakilsk mannsperson.

RANGSÒLES – mot sola.

RANGSØVD – kommet i ulage med søvnen.

RAPLE – snakke fort.

RASSME – rakne, trevles opp.

RAT – rusk, rask, avfall.

RATÅT – fullt av rusk.

REE TE – rote til, lage uorden.

REGLENN – menstruasjon.

REK – skill i håret.

REKKE – følge spor.

REKSTRE – krøttersti.

RENGÆLI – bort i veggene, helt galt.

RENNE – skiløype.

RENNSEL – 1)farting, trafikk 2)giktiske smerter.

REPPE TI - tenne på.

REST – vrist.

RESSTE OPP – riste, foreta en mild korporlig avstraffelse.

RING – snart.

RINNS FER ME - forekommer meg.

RIVE SKINNE TÅ GRÒTA – forhaste seg: han riv itj skinne tå gròta: han er ikke altfor snar i vendingen.

RO – mutter.

ROKKE – rynke.

ROMPDRAG - triks som ble brukt under slakting når barn ble for nærgående: De skulle gå til naboen for å "låne rompdrage".

ROMSINN – søvndrukken.

ROMSÅT – uvøren.

ROSKORT – knekt, dame og konge.

RULLE SILDTYNNE - holde om hverandre to og to og rulle nedover en bakke.

RUSJI – svært.

RUSSKÅT – litt sjuk.

RUVE – virke stor(t).

RUVLE (PÅ) – lee, bevege.

RYI(NN) - som lett ryr sund/smuldrer.

RYGGFLØG – hekseskudd.

RYKE PÅ – bli sint: de ryk på me (fortid: de ròk på me)

RYSS/RYSSPILLT – gutt, guttunge.

RYTE – snorke.

RÆMME – remje, skrike.

RÆMPE – ri, anfall.

RØE – fiskestang.

RÒFFHÒL - anus, "rompehull".

RÒFFHÒLSME – skjellsord; din …

RÒKE - bål med mye røyk: pinstiròke o.a.

RÒL – tullprat.

RÒLBALL/RÒLKOPP – tøysekopp.

RÒLE – snakke tull.

RØKKE – rekke, klare seg, være nok.

RØMMES – romme, være plass til.

RØMMUS – raus, som tar eller gir mer enn nok.

RØS - bilder, fotos: for eksempel glansrøs. Nei, e les itj. E ser bære på røsn.

RØSJ/RØFFS I KROPP – gyse, grøsse.

RØTE/RØTVÉR – rått, fuktig vær.

RØTTI – rottent, også generelt forsterkende: røtti myy: svært mye.

RÒV – bakende, rompe.

RÒVSKØRRU – kløft mellom rumpeballene.

RÅ - dristig, modig.

RÅE – djup dal med bratte sider.

RÅGGÅ –rave.

RÅKE(s) – treffe(s).

RÅKKÅ SE – barbere seg.

RÅL – rask, skrot.

RÅLE – grafse med hendene,"ta frampå".

RÅMI – usikkert.

RÅMSKOTT – slumpetreff.

RÅPP – råttent trevirke.

RÅSKAKK – skjev.

RÅSSKINN - (NB: råss-kinn) fuktig, rå, helst om klær.

RÅSSTINN – uvøren.

RÅVVÅDALL/RÅVVÅKIL – uvøren person.

SAKK – saktens.

SAMMFENGT – blanda, usortert, under ett, for eksempel ved bærplukking: plukke

SAMMLAG – samvirkelag.

SEGOST – sen og lat person.

SEKKELDALL – en som sikler mye.

SEKKT - anstrengende.

SELBURESE – abort.

SELLES – slik.

SEMMER(T) – av dårlig kvalitet.

SE(N)IMILLA – seg i mellom.

SER – nærtagende.

SELLES (SE) SELLES – slik.

SE SO – slik.

SETE - verdsette, sette pris på.

SETT(SITT) – aktet: han e itjnå sett= lite aktet.

SETT I HOP - irettesette, spesielt overfor barn som ikke oppfører seg bra.

SETT PÅ - være fast bestemt på, insistere på: hain sett på at 'n ska te fjells enda de e se styggver.

SI - 1) god (til å gjøre noe) 2) om en som gjør gale ting, skøyerstreker: han e en si gubbe!

SIKE/SIGGE – sike tå kjela: ta siste skvetten fra kaffekjelen.

SILLSTRØPAR – person som kommer "frå uti fjordøm". Humoristisk eller nedsettende.

SINE - slutte å gi mjølk (om ku)

SITT – de e sitt! = det er for ille!

SITTI FAST – sitte i fengsel

SJÒLEGENN – som en eier sjøl.

SJÒL(ING)EN, SJÒLA, SJÒL(ING)ENN – brukt om far, mor og foreldre.

SJÒLSMIN, SJÒLSDIN osv. – min egen, din egen osv.

SJÅNNÅ - være på farten, uten mål og mening. Egentlig brukt om kyr som ikke kommer hjem til kvelds.

SJÅPPÅ – renne att og fram.

SJÅPPÅ SE – ha planer om (å dra): ho sjåppå se te Røros.

SJÅPPÅ TI – snakke frampå om.

SJÅ TE – han e pen å sjå te. Han e itjnå å sjå te= mindre pen.

SJÅ VÆL ME DOKK – hilsen til avskjed, farvel.

SKABBELON - fasong på personer.

SKALLBANK - vondt i hodet, spesielt etter fyllekule.

SKAMMORD – skjenn.

SKAMMLØPPINN – frossen, valen.

SKAPLAG - tildelt arbeidsoppgave.

SKARPNÅVVÅ – knyttneve.

SKARPSKIT – høylytt fjert.

SKARPTROLL – iltert kvinnfolk.

SKINGELKLIP/SKINGELSPENNE – hårnål.

SKITHÆL – skjellsord.

SKITLUR – dårlig person, skjellsord.

SKITSTÆVVEL - drittstøvel.

SKJALTRE – bjeffe, gjø vedvarende: skjalterbikkje (også fig.)

SKJEKKTE – hinke, halte.

SKJENE – (om krøtter) springe vilt og ukontrollert.

SKJER – redd, sky, vanskelig å komme inn på (om dyr).

SKJERA/SKJØRRÅ – kastrere.

SKJE(V)FOLA – ulykke, dramatiske omstendigheter.

SKJÆMMES – 1)skamme seg 2) bli fordervet, om mat.

SKJÆMT –1) sløv, om kniv og lignende 2)fordervet, om mat.

SKJITJLI(NN)– 1)irritert, fornærmet. 2)ekkelt.

SKJØMTES – mørkne.

SKJØMTI - halvmørkt.

SKJØMTING – skumring.

SKJØT – skyss.

SKJØT BJØNN – ramle under skiløping.

SKJØTFØRING – hardhendt medfart.

SKJØTI – usikkert.

SKJØTINN – upålitelig.

SKJØT PÅ – anslå, tippe.

SKJØTTU – diarélignede tilstand.

SKJØTTUTRAST – skjellsord.

SKRABBÅT –småsyk.

SKRANNTINN – småsjuk.

SKRAPE – overhøvling, sterk irettesettelse.

SKRATJLE – skratte, le.

SKREA – rester, det som går til spille.

SKRESAMM(T) – som fører til at mye av et emne går til spille.

SKREKKLE (SE) – vise at en er svært oppstemt, med latter og fakter.

SKRENKEL – skral.

SKRINN – mager, tynn.

SKRUTJLINN – sykelig, gebrekkelig.

SKRUV/SKRUVSTØBB/STØBB) – penis.

SKRYP/SKRYFT – om noe som fort tar slutt, særlig mat og fòr. Om personer: han vart skryp.

SKRYTLÒP – skrytepave.

SKRØFFTE – gjøre seg ferdig med: de va fort skrøfta! Det var fort gjort!

SKRØ – småhoste.

SKRØKKE – skubbe borti og flytte på noe.

SKRØPPÅT - lunefull.

SKRÒLE – lite modig person, reddhare.

SKRÒLINN – redd, nervøs, skvetten.

SKULMÆSTER – lærer.

SKUR – omgang, overhøvling: e ska ta i skur me lørven (omgang med vask), e ska ta ’n i skur(overhøvling).

SKVAL – i sammensetningen regnskval: styrtregn.

SKVAMMEL – tynn, dårlig drikk.

SKVATJLE BORT – søle bort, bruke unødig, utnytte dårlig.

SKVETT ME - skvette til: hæsten skvatt me da tora slo.

SKVOMPLE – skvulpe, skubbe borti.

SKVÆLE – breke, også om å le høyt og lenge.

SKVÅLÅ – skyllevann med kjøkkenavfall, brukt som kudrikk.

SKYSS PÅ – slekte på.

SKÆRV/SKÆRVPULS – skjellsord: din skærv(puls)!

SKÆRV – fjellrype.

SKØII/SKØIIN – morsom(t).

SKÒRNE TÅ – falle av i flak, skalle av.

SKÅ – tynn skorpe, hinne.

SKÅE – skade ved ulykke.

SKÅKKÅSKYTT – vinglete, ustadig person.

SKÅLDRE – skrape busta av grisen.

SKÅPPÅ SE – oppføre seg, helst i bet. gjøre seg til.

SLABBE – snakke utydelig.

SLABBINN – som snakker utydelig.

SLAMSINN – formløs, slapp.

SLARKÅT/SLARKINN – lat, giddesløs.

SLANGNE – mjukne ved å ta til seg fuktighet. Kjent fenomen ved flatbrød.

SLEMPRI – løst, uformelig.

SLEPRE – slikke, smatte.

SLERREM - (bukse)belte.

SLOE - lat person.

SLUG - klok, spesielt i uttrykket lik slug=like klok, like vis.

SLÆRV – sladder.

SLÆRVE (PÅ) – sladre (på).

SLÒR - slabbedask.

SLÅKKÅ/SLÅKKÅPES – lang, lealaus mann, helst lat.

SLÅ SE - avta, brukt om stigende temperatur: kaln(=kulden) sle se no.

SLÅ EN BOLT TI – narre noen, lyve.

SLÅRRÅ – lett nedsettende om en mannsperson, gjerne høy og tynn.

SMETE – slå: e smeta te åt a. Smete te= sette i gang.

SMETTE SE - gjøre en snarvending.

SMØYSTOL – hempe, beltestolpe.

SMÅBRØ – småkaker.

SMÅLÅ – 1)brake, smelle 2)mengde, hop (av folk, dyr).

SMÅLÅ (SUNN) – knuse, smadre.

SMÅTERENN – som spiser lite.

SNAVVEL – 1)godteri, småmat 2)munn, kjeft: håll snavvla på de!=hold munn!

SNAVVLE – spise søtsaker, spise mellom måltidene.

SNEPLI(NN) - kort eller trang (om klær) Enkelt, om matordning (brukt unnskyldende).

SNERTE – sneie, berøre så vidt.

SNERTINN – fornærmet.

SNIK – tilskåret kvist til å henge fisk på.

SNU – flå, ta skinnet av slakt.

SNULDRINN – tett i nesen.

SNØDYNNT – store mengder med snø.

SNØHELLT – dekt av snø over det hele.

SNÒKLEDD – med lite klær.

SNØRLUR – skittviktig, ulikelig person.

SNØRRENN – alkoholpåvirket.

SNÅP – snar i vendingen. Søm snåpast: som snarest.

SNÅPPÅ - flik, liten bit av.

SNÅRRÅ(S) (SE) – tvinne, tvinnes.

SNÅSSÅ – snuse, stikke nesen i.

SNÅVE – snuble.

SOKLE – surkle.

SOLE – han e en si sole: tvilsom person.

SOPES – snoke, spesielt etter godsaker.

SOPINN - om en som " " " , også brukt om dyr, sopgjet.

SPEK - frost, tele.

SPEKE – fryse til.

SPELLES – sprelle.

SPENNE TI/SPÆTTE TI – begynne på et arbeid.

SPERRILL – småfisk.

SPIGGILL – speil.

SPIKAR – skøyer.

SPISS – rank, rask og sprek for alderen.

SPISSBUR – luring, skøyer.

SPISSBURAKTUG/SPISSBURVOLINN - skøyeraktig

SPISSITULL – snurrebass.

SPIT – erting, spydighet.

SPITE – lugge.

SPITINN – ertende, spydig.

SPRAKKERALLE - magesjau, skjøttu.

SPRUNSE – gjøre seg til.

SPRÆLE – småfisk.

SPRÅTNE – spjære, gå opp i sømmen.

SPYRØRIN – kvalm, uvel.

SPÒL – liten, tynn gutt.

SPÅLLÅ –spille.

SPÅLLÅ SE – gå og ha det gøy, nyte å ha fri.

SPÅNNÅ – spene.

STAKALL – mann, mannsperson.

STAKALLUNGE – guttunge.

STAMME – lukte: de stamme myskj! = lukter vondt.

STANE – stoppe, stanse.

STEGLE – steile (om hest).

STEIE - spennet på ski.

STELA OPP – narre til å gjøre noe, gjerne fantestreker. fortid: sterdde – har sterd (sml. stela=stjele: stal – har steli).

STIKKE TI - gi. Anleggsarbeider fra Ålen på veg hjem til julefeiring sjokkerer handelsbetjent med følgende utsagn:

-E skull ha hadd nån tòllknivæ å stikke ti ryssenn!-!

STIKLA/STEKLA – stylter.

STIKLE/STEKLE (SE) – gå dårlig eller forsiktig.

STINNKJEFTA – stri (om hest).

STI PÅ DE! – flytt deg!

STI (UNNA) – de sti unna a: han arbeider raskt og effektivt.

STOR(T) PÅ RUV – som virker stor(t).

STORMYKKJYVOLINN – om person som overdriver, skryter, gjør seg større enn han er.

STRANGE – vestrange: felt og kvistet tre som skal brukes til ved.

STRETE I VEG – gå i veg, helst målbevisst.

STRUJE – gå/stå uten noe spesielt å ta seg til, gjerne tankefull, distré.

STRUNK – rak, rett i ryggen.

STRUT – kremmerhus, liten papirpose: dropsstrut.

STRÅFNE ÅV – miste pusten, få i vrangstrupen.

STRÅKK –1)kald trekk, gjennomtrekk 2)irettesettelse.

STRÅKKE – irettesette.

STUINN – e har itj stuinn: har ikke stunder, tid.

STUKE - 1) forstue 2) beseire, overvinne.

STUPLE - ikke foreta seg noe.

STUPPULL – 1)stakkarslig, upraktisk person 2)sta og tverr person.

STUTE – lyge.

STYGGKLENHET – venerisk sykdom.

STÆLP – ulempe,ugagn: de e mer stælp enn hjælp = mer til ugagn enn hjelp.

STÒKE - være alene : å, e går nå her å stòke fer me sjøl!

STÒLDER – tyveri.

STØNG – smerte. E ha se ørstøng!

STÒRINN - klosset,keitete, lite kavaléraktig, sagt mest om menn.

STØTE SE – slå seg, for eksempel ved fall.

STÅ BRA PÅ DE/DOKK! – farvel.

STÅ TU LORTA – om høyvokste personer: han står tu lorta.

SUDDE – søle, helst med maling.

SUGGE – mindre renslig kvinne.

SUGGI – varmt, lummert, klamt.

SULE OPP – måtte gi seg (av utmattelse).

SULLAMITTEN – hele sullamitten: alt sammen.

SULKE – søle, skitne til.

SUNN TÅ KVART – ta sunn tå kvart: ta fra hverandre.

SUTJLE – søle, skitne til.

SUTJLKOPP – oppvask.

SUTTA - brukt om forskjellige febersykdommer.

SVAGNE – minke, gå tilbake (om opphovning).

SVAKHÆLSUG - om en som har dårlig helse.

SVEG – myk grein til å jage krøtter med.

SVERKJILL – hvirvel i håret.

SVINT – rask, spenstig.

SVÒLK – kjepp, staur, påk til å drive husdyra med. Brukt som trussel: e du itj snill, ska e finne svòlken!

SY – koke. Turist: når man venter på at kaffeen skal koke, koker den aldri! Innfødt: å føst en snu ròva te, se sy de over!

SYNNA – sør for.

SYNNAFØR - ho e synnafør; helst brukt om områder sør for fylkesgrensa.

SYNNSAMLI – beklagelig, leit.

SYPE SNØRA – trekke snørret innover, det motsatte av å snyte seg.

SYR – urin.

SYRE – urinere.

SYRKLUT – bleie.

SYRSTÆLK – penis.

SYTT – stell, pleie.

SYTTE – stelle, pleie folk og dyr.

SÒ - sau, SÒI - sauer, SÒINN - sauene.

SØ – kraft av kokt kjøtt og fisk.

SØE – porsjon for koking. Fig.: de e i si søe= underlige greier, tildragelser.

SØ SE – bli sår i skrittet.

SØKE – gjø, bjeffe.

SØM BÆST DE VA/SØM BÆST VA DE – akkurat til rett tid.

SØM DE E TE - slik som det er: e si de søm de e te: jeg sier det som det er

SØMGÅNG – noen ganger.

SÒP - kjernemjølk.

SØPP – trøkk: han fikk se en hard søpp. Også brukt om lyd: e slo te åt a bære se de søpp!

SÒPSKALLE/SÒPSKOLT – dumrian.

SØRR/SÅRR – begynnende isdanning.

SØYÆ/SØYI – svært; søyæ grundugt: svært grundig.

SØØVI – sørover.

SÅMN - søvn. Gnu såmn (uttales her i to stavelser: så-mn) tu ògøm: Gni søvnen ut av øynene.

SÅMNE ÅV – forsove seg.

SÅNNÅKÅNNÅ – svigerdatter.

SÅPINN – måpende, dum.

SÅPSKALLE – dumrian.

SÅRRÅ PÅ – danne seg isskorpe.

TA BLÒTN – miste motet, ikke våge gjøre noe man egentlig har lyst til.

TA HYVEN – stikke av.

TAKUG – iherdig, aktiv, initiativrik.

TALSKIVE – ansikt (humoristisk): e må vaske talskiva.

TANNE(S) – krangle.

TA PÅ – begynne.

TART/TÆRT – til, inntil: vente tart ’n kjæm.

TA SE - bli med avkom, helst brukt om kyr.

TASKBALL – testikkel.

TATJL(E) – klosset, upraktisk, lite modig, bløtaktig person. Også verb; ker du tatjle me?

TATJLKALL/TATJLBALL – " "

TATJLI(N)/TATJLÅT – " " "

TA TU LUTN – gi en kraftig irettesettelse: e ska ta ’n tu lutn!

TA VALLE TÅ – ta makta fra: oksen to valle tå guta.

TEBOLA – dramatiske omstendigheter.

TESEKØMMINN – ille ute.

TE HÆRDDN – halvveis, ufullstendig, uferdig, så som så.

TE KVELDS - e ska vør helt te kvelds: til i kveld. Ker vi ska eta te kvelds? =til

TE LIVS - no må e få me nå te livs: noe å spise

TE MÅRRÅS - til neste morgen/til i morgen tidlig.

TE SKJÆLS ATT - han ha kømmi te skjæls att: kommet til rette.

TI DI – ho vart se ti di: ivrig, oppskaket.

TIGÅNGENN – som kommer titt og ofte (på besøk).

TOENE – to sammen: Vi bor her toene.

TOMMEN – kjøre i tommen: kjøre uten lass, passasjerer.

TOMMLONG – tommeltott.

TOL - brukt i sammensetninger: rysstol, førkjetol, brukt som skjellsord.

TOSKÅT – 1) slem 2) dum, enfoldig.

TRANNT – munn.

TRAST – straks.

TRATJLE – smågå, traske.

TREBOKSTAV – storbokstav.

TRE(H)AK(K) – hard lakris.

TREINN - trehendt, klosset.

TREVLE(S) – kjekle.

TROLLÅT – uskikkelig.

TRUTINN – tjukk, opphovnet.

TRÆL/TRÆLBJØNN – upraktisk person, klossmajor.

TRÆLES – streve med noe som er vanskelig å utføre.

TRÆLI – vanskelig å utføre, om arbeid.

TRÆLÅT/TRÆLINN – sagt om arbeid som er vanskelig, også om upraktiske personer..

TRÒ – trå, med mye friksjon: tròe ski.

TRØ – innhengning.

TRØBB – kort og tettvokst person.

TRØBBINN – kort og tettvokst.

TRÒKI(NN) – treg(t), uvillig.

TRØNGENN – trengende, oftest i uttrykket: e vart se pesstrøngenn, skittrøngenn, dotrøngenn.

TRØTE – moro.

TRÅHALDUG(T) – iherdig, arbeidsom, vedvarende, stabilt, for eksempel om været.

TRÅSSUGBÆLJ – påståelig, trassig person.

TUGGE – 1) munnfull 2) noe å tygge på: tugge skrå 3)liten, tettvokst kvinne.

TUGGU – skurefille, klut.

TULLA – kåm på tulla: på villstrå. Tulle bort se=gå seg vill .

TULLFØRKJEVATN – parfyme.

TULLHUGGU – skjellsord.

TULLSKJØR – skjellsord, om kvinner.

TULLSTRY – skjellsord, om kvinner.

TULLÅT – sinnsyk.

TUNNVANG – tinning.

TUSKE – 1) tasse: -Hør: de e nå søm tusk oppå lofta!- 2) ta livet av, tyne. Brukt om dyr, for eksempel kattunger.

TUSKE ME - være litt kjærester med, helst i hemmelighet: -'n Per fer å tusk me 'n Mæret.-

TUSKE ÅT SE - få tak i noe på en heller tvilsom måte.

TUSKINN – skrøpelig.

TUSSI – anstrengende.

TUSTRE PÅ – småskjenne.

TUTJLE – ta på, berøre vedvarende, lekende eller av kjedsomhet.

TU ÒG SYNA - utenfor synsvidde: -Ongenn finn på nå gæli trast døm e tu ògsyna-. = så snart de voksne ikke ser dem.

TVARTFØR/TVÆRTFØR –1) på tvers, på tverke. 2) han e tvartfør=han er vrang.

TVEKE (PÅ) – tvile.

TVÆRRENN – minkende måne: på tværrenn=på minkende måne.

TVÆRRJES/TVÆRES – motsi, være vrang, uvillig.

TYE – sjarm.

TYKKJINN – fornærmet.

TYSAMM – sjarmerende, vennlig, sympatisk, omgjengelig.

TÆFT – tett i nesen av forkjølelse.

TÆRRES – erte, småkrangle, helst i all vennskapelighet.

TÆRRINN – ertelysten.

TØKJE – nedsettende om jente.

TÒLE – arbeide/leke tålmodig med noe, fordrive tida.

TÒLLKNIV - tollekniv.

TÒLUG - som tåler mye.

TØR/TØRNÆMM - som har tungt for å lære.

TØRGUE - lite lærenem person.

TØRK - helst: liten tørk = liten mager mannsperson.

TØTE – energi, ståpåvilje.

TØV – plunder og heft.

TØVE – person som forårsaker heft.

TØVE ME – plundre med.

TØVI – vanskelig å få til.

TØVRÒV – person som forårsaker heft.

TØVÅT – om person med mye om og men, som forårsaker heft.

TÅ LEEN – overhendig: de regna se (rent) tå leen.

TÅKØMMI – fortullet, senil.

TÅLÅ – snakke.

TÅLÅ TE - overtale (til å gjøre noe).

TÅLÅDRYG – snakkesalig.

TÅLÅS ME – me tålås me ætt: vi snakkes, helst for å avklare/bestemme noe.

TÅLÅ TULL – spøke, skjemte.

TÅLÅ TÅ ÆTT – bringe samtalen over på et annet (mindre nærgående) emne.

TÅLÅ ÅT - snakke til.

TÅLÅÅT (NB: i ett ord) – irettesette.

TÅSSÅ UT (SE) - ta ut alle krefter, gjøre sliten.

UNDERLINN – rar, også svimmel, utilpass.

UNNSELINN – beskjeden, hemmet.

UST – i sørlig retninger: Norstu – Ustu, Nordgården – Ustgården.

USTA/USTAFØR/USTAI – prep. Angir sørlig retning.

USTEST(YSTEST) USTI - innerst i et dalføre i sørlig retning.

USTOVER, USTØVI /USTOVER – bortover, innover, helst i sørlig retning.

UTA – utenat: den sången kan e uta.

UTBOL – utskudd, tvilsom person, ramp.

UTGJORT – de va da søm utgjort! Sies når noe uforutsett kommer i vegen.

UT OG BORT - lenge og vel: e sto og venta ut og bort.

UTPÅKAR - nattefrier.

UTTÅSSÅ – utslitt, "gåen".

SELLES – vasse: vabbe ti løssnøa.

VA(D)DELEKT/VA(D)DESELEKT! – var det likt seg! Slett ikke!

VAKSENN – på vaksenn: på voksende måne.

VAR - kresen i matveien.

VARDE – passe på, ha omsorg for.

VARSØVD – som sover lett.

VAS – vås, sludder.

VASE – snakke tull.

VASPE – snakke mye, helst slarv: ker du vaspe ti du?

VASPINN – om løsmunnet, sladderaktig person.

VATJLE – snakke tull, tøyse, tøysekopp.

VATJLKALL – tøysekopp.

VATJLÅT – som tøyser.

VEIASKJÆLE –vegskille.

VEKLE (SE) – vrikke, tråkke over.

VEMLI(NN) – usmakelig, for lite salt.

VENDELS – tiltak, tiltakslyst.

VENNE TI PEENG – selge: skjøt rype å venne ti peeng.

VESFUSSE – pyse.

VESÅT – om en som tåler lite.

VETE (UT) – drenere.

VIFÆLUG – som reiser vidt omkring.

VIKE UNNA STÒRA – gå av flekken: e prøvde å jåggå kua, men ho vek itj unna stòra.

VILDER - bedre.

VILLSPIK - vilter unge, helst brukt om jentunge(?).

VILLST – best.

VINNE - slåttonn

VINNE - rekke, nå: e vann itj å kåm før no. Alternativt: E vinns itj te=jeg rekker ikke.

VINNØGD – skjeløyd.

VISST Å/HELL GÆLI - klokt og uklokt. E vet itj om de e visst hell gæli.

VONA – på vona: i tilfelle, på båe/begge vona: i alle tilfelle.

VONN(T) –1) sint 2) vanskelig: de e se vonnt å få te de her.

VONNGRO – sur, sint kvinne.

VONNS – atskillig: vons mer, vons flere, vons verre.

VÆRME ØRSTOLENN – gi ørefik.

VÆRT (lang vokal) – nøyaktig, grundig.

VÒLE - bry seg med, legge seg borti: vòl itj de der!

VØR HÅGGÅ PÅ – ha lyst til/på.

VØR OM SE - være flink til å skaffe seg fordeler.

VØR PÅ LÆSTØM – være i overstadig godt humør.

VÅE – vade i vann eller djup snø.

VÅGE - 1) vedde 2) foretrekke, satse på: -e våge 'n Per, hain e no likast-.

VÅKK – 1) hull i isen 2) vake, om fisk.

YLE (tjukk l) - yre og kry. Derimot yre: duskregne.

YPPES – yppe seg.

YPPINN – som ypper til strid, kranglevoren.

YSTEST – lengst inni, ytterst i sørlig retning.

ÅBIT – frokost.

ÅDDÅ – vrimle.

Å JØ! – uttrykk for forskrekkelse.

ÅKKEL - ankel. Vekle åkla: vrikke ankelen.

ÅKKELKULE - ankelkule.

ÅKKÅR – beskjeden, tungbedt.

ÅKÅST - røre, f.eks. vaffel-.

ÅLETINN – altetende.

ÅLL/ÅLDER – leven, skrik, skrål.

ÅLLE – holde leven.

ÅLLINN – skrålende.

ÅLUG – brunstig, om hoppe.

ÅLÅ – kulp i bekk.

ÅMMÅS - prakkes.

ÅT – plagsomme insekter.

ÅT VUKKUNN ÆTT – neste uke.

ÅT ÅRA – neste år.

ÅTTDÅGGÅ – en uke.

ÅTÅT – fullt av plagsomme insekter.

ÅVDØRMA – han ligg åvdørma: han har sovnet i fylla.

ÅVA/ÅVAME – på den øverste delen.

ÅVELT – over ende: han ligg i åvelt.

ÅVVÅBELTES/ÅVABELTES – over beltestedet, på overkroppen.

ÅVVÅBÅR – nedbør.

ÅVÆI – over, ovenfor.